Sigurd har lyst på en kamel

2007-06-08T18:31:00.000+02:00

I morgen setter jeg meg på flyet hjemover til Norge. Det blir bra selv om det er mye jeg kommer til å savne her nede. Så takk for i år Mali. Vi ses igjen håper jeg!

I Norge er det en kjent sak at sannsynligheten for å få en kamel i hagen er svært svært lav. Derimot har jeg hørt at de norske skogene er fulle av et like majestetisk dyr. Nemlig elgen. Velger av den grunn å slenge denne kamelbloggen på grillen, men samtidig opprette en splitter ny en som skal være dedikert til skogens konge. Den nye bloggen blir derfor: elgsigurd.blogspot.com. Enjoy!

Oppdrag utført

2007-06-05T17:45:00.000+02:00

Jeg har færre dager igjen her i Mali enn det jeg har fingrer. Allikevel har jeg gått til det drastiske steget og fått meg en kamel i hagen! Så til alle dere som hele veien har trodd at mitt ønske om å beskue dette artige dyret fra verandaen bare har vært et underholdningsplott på bloggen min: Dere tok feil! Mohahaha!

En lykkelig kamel i hagen (legg bare merke til hvordan han smiler!)

Det var søt musikk ved første kamelgurgling

Mine damer og herrer. Jeg har den store ære å presentere kamelen Gurgle!

Lenge leve galskapen

2007-05-31T16:25:00.000+02:00

Fjelltur i 40-45graders varme. Galskap eller bare en utfordring? Jeg og en kollega tok det som en utfordring. Så med sekken full av vann (7½liter hver) og en kjølebag med iskald cola liggende i bilen så bar det av sted ved soloppgang. Målet var å bestige en av de tre toppene ved landsbyen Bouta. Det klarte vi da ikke, for i mangel på tau ble klatringa rett og slett i luftigste laget. Konklusjonen blir vel at det fullt mulig å dra på topptur i varmetiden, men hvis en vil på toppen så er tau tingen…

Målet for turen

Morgendis over landsbyen Bouta

Dalen mellom de to fjella til venstre.

En hvil i (oppover)bakken

Det obligatoriske: "stå-oppå-en-stein-ved-kanten-av-et-stup-bilde", også kjent som et ”litt på kanten” bilde...

A storm is coming

2007-05-27T13:05:00.001+02:00

Hvordan ser det egentlig ut når regnet kommer tilbake etter et fravær på nesten 8måneder? Jo, som en 500meter høy støvvegg tett akkompagnert av lyn og torden. Rett og slett en mektig avslutning for tørketiden, og et etterlengtet startskudd for regntiden.

Musikken som summet i bakhodet mens jeg tok bildene: ”A storm is coming” fra ”The Lord of the Rings”.

På noen få minutter ble dag til natt, og årets sterkeste sandstorm et faktum. (Bildet til høyre er tatt fra en mye mindre sandstorm tidligere i år)

Bilder av spisebordet etter sandstormen

Noe er i endring, regnet kommer!

2007-05-25T16:40:00.000+02:00

I horisonten varmer skyene seg opp til det som skal bli kveldens underholdningsbidrag. Nå er endelig tiden inne. Regnet kommer. Luftfuktigheten nærmer seg et vendepunkt. Den skal snart omdanne seg til manna fra himmelen. Den tørre bakken nærmest dirrer av iver etter å nok en gang bli ikledd sin grønne festkappe. Det er snart 8måneder siden sist mørke skyer åpnet sine sluser over Douentza. Noe mangelen på velfylte dammer, de brune slettene og de radmagre dyrene kan bevise ettertrykkelig. Mange av lokale hverdagsheltene ser i likhet med meg hva som er på vei til å skje, men vi betrakter det allikevel svært forskjellig. Jeg tenker, egoistisk nok, at blir godt å kjenne avkjølene dråper mot min småklamme panne Mine gjetervenner konstaterer i motsetning at budskapet og levebrødet deres har overlevd nok en tørketid. Snart vil husdyrene, som i løpet av tørkeperioden har blitt en skygge av seg selv, igjen kunne nyte smaken av ferskt vann og gress. La oss bare håpet regnsesongen viser seg fra sin gode side i år, og gir jevnelige regnskuer i tiden fremover!

Nå om dagen

2007-05-23T16:27:00.000+02:00

Klokken 07.55 i dag tidlig viste termometeret 38grader. Skal bli rart å komme til Norge og ikke svette når en spiser frokost… Jaja, i går var det ellers offisielt siste dag i barnehagen før sommeren. Kommer faktisk til å savne det å være barnehageonkel! Så takk for i år Jonatan og Jon Gabriel!

Hmm. Hvem har det morsomst av barnehagebarna og barnehageonkelen?

Jonatan!

Jon Gabriel!

Noen som savner en varmeovn? Ikke jeg i hvert fall...

2007-05-19T23:16:00.000+02:00

Det er ikke til å legge under en s(t)ol at det er varmt i Douentza for tiden. På det varmeste stoppet kvikksølvet på 47,5 røde, men nå om dagen hviler den på levelige 40-44. Nå må det legges til at luftfuktigheten er mye høyere nå enn da makstemperaturen ble målt. Har av den grunn funnet ut at jeg vil mye heller ha tørre 47.5grader enn 37.5 med høy luftfuktighet! Det er uansett ganske utrolig at kroppen venner seg så godt til slike temperaturer. Merker selvfølgelig at det er mer enn en vanlig norsk vår/sommer en opplever, spesielt når man går i 17.mai tog, men det funker overraskende greit!

Har av den grunn skrevet en liten liste over noen reaksjoner på varmen:

- Man fryser ikke når man skal lage middag. Det er allerede 40-45 grader på kjøkkenet når en starter, og åpen flamme fra gassovnen gjør ikke akkurat det kaldere…
- En iskald glasscola smaker himmelsk
- Man kan tusle rundt i t-skjorte og slipperser hver eneste dag;)
- Man innser hvor fantastisk oppfinnelsen Air Condition er
- Jo høyere temperatur jo roligere er tempoet
- Mens jeg i Norge synes det er nok med et glass eller to for å slukke tørsten så drikker jeg lett 1 liter i en slurk her nede.
- En vanlig vifte minner mer om en varmeovn pga. at lufta er varmere enn kroppstemperaturen.
- Skyggeleting er blitt en av favorittaktivitetene mine utendørs.
- Alt man tar på holder en temp over 40varme
- Fryseren sliten med å få ting gjennomfryst
- Man kan steke speileegg på kjøkkenbenken (tar bare litt tid)
- 10liter hjemmelaget is i varmen gjør 17.mai til en folkefest!

Alt i alt så kan en vel egentlig konkluderer med at kupévarmer og badstue aldri vil bli en salgssuksess i Mali!

Regntid vs. Tørketid

2007-05-04T01:34:00.000+02:00

I september tok jeg noen utsiktsbilder fra fjellandsbyen Ivery, som ligger rett utenfor Douentza. I dag, 8måneder etter, var jeg tilbake i den samme landsbyen. Utsikten derfra er fremdeles like fantastisk som første gang. Det er bare det at motivet har forandret seg betraktelig. Den gang nærmet vi oss slutten av regntiden. Nå er det tørketiden som snart sier takk for seg. Noe naturen bærer tydelig preg av, og mange maliere merker fysisk på kroppen. For eksempel så finnes det en landsby, ikke så langt unna der jeg bor, hvor beboerne må gå 20km en vei for å få tak i vann. Hvis man legger til at det er på dagtid over 40grader i skyggen så skjønner man hvor tøft et liv de lever. Av den grunn så er NMS sitt bistandsarbeid i Mali godt i gang med å grave en brønn i landsbyen. Noe som helt klart vil revolusjonere hverdagen til beboerne når den etterlengte brønnen står ferdig!

Regntid

Tørketid

Er det bare meg eller minner bildene sykt om filmen "Løvenes Konge"?! Øverst er det fra da Mufasa levde, mens i det nederste bildet har Scar tatt over tronen. Nå gjelder det bare å vente og se om Simba, Rafiki, Timon, Pumbaa og Nala dukker opp...

Der ingen kunne tru at elefanter kunne bu

2007-05-04T01:06:00.000+02:00

Heldigvis er det ikke sånn at du må reise 1400km hver gang en skal oppleve noe eksotisk her nede.* Det holder faktisk å reise 90km nordover fra Douentza, for der lever utrolig nok verdens største elefanter (opptil 4meter høye!) i tørketiden. Sammen med mine norske kollegaer tilbrakte vi en helg ved et vannhull hvor elefantene hver morgen og kveld kommer for å slukke tørsten. Følelsen av å ligge under en vakker stjernehimmel, og høre de majestetiske dyrene med sin dype brumming fra alle kanter, var rett og slett fantastisk. I løpet av natten fikk vi nesten besøk av en flokk på 10-15dyr. De tuslet ca. 20meter unna leiren, og i måneskinnet minnet de mest om vandrende fjell. Stilig!

*Noen vil kanskje argumentere med at å bo i Mali er ganske eksotisk i seg selv. Noe jeg egentlig er enig i, men man blir overrasket over hvor fort ting blir dagligdagse!

Elefantflokk på tur.

Lurer på hvilken skostørrelse elefanter bruker?

Elefantene liker å klø ryggen sin mot hushjørnet etter de har tatt et lite gjørmebad. Guiden på ca.180cm peker der gjørmen på veggen slutter...

Noen dyr i sikte mon tro?

Elefantkake

Feriebilder fra Ghana

2007-05-03T16:05:00.000+02:00

Naturen rundt meg blir bare tørrere og tørrere. Følte vel egentlig at det var lite nok vann allerede i begynnelsen av mars, men det var det tydeligvis ikke. Det er derfor ganske spesielt å tenke på at ca.140mil, strekningen mellom Douentza og Ghanas kyst, er det som skiller overflod og total mangel på vann. Den lange kjøreturen i påskeferien var derfor en opplevelse ved at naturen forandret seg så drastisk. Siden stort sett alt i byen min, fra natur til hus og mennesker, er en eller annen nyanse av fargen brun var Ghanas grønne skoger en herlig avveksling for øyet. Turen bød også på mer enn bare bading og latmannsliv, for man drar ikke uberørt hjem fra det som tidligere var kjent som slavekysten. Man regner med at rundt 10 millioner slaver fra Vest-Afrika ble, under forferdelige forhold, flyttet over Atlanteren. Mange av disse slavene kom faktisk fra Mali, og for de spesielt interesserte så kan jeg nevne at blues ligner mistenkelig mye om tradisjonell malisk musikk. Likheten er mer enn slående! Ghanas kystlinje fungerte som kanskje den viktigste utsendestasjonen av slaver i Afrika. Noe de mange gjenværende borgene synliggjør på en tankevekkende måte…

Her kommer derfor noen feriebilder fra Ghana:

Utsikt mot Cape Three Points, Ghanas sørligste punkt.

Her er bilen vi hadde æren av å sitte på med. (Poseringsbilde på stranden er en viktig del av en hver roadtrip!)

Stranden ved Green Turtle Lodge (vårt overnattingssted)

Vi bodde like ved denne lille fiskelandsbyen ved navn Dixcove.

Minner fra koloni og slavetiden.

I Ghana er flertallet av befolkningen kristne. Det viser seg bl.a. ved en rekke interessante reklameskilt...

Roadtrip i vestafrika

2007-04-16T23:40:00.000+02:00

Regnskogen henger truende over de kritthvite strendene. Hvert øyeblikk kan det virke som den veldige tremassen skal kaste seg over og fortære den tynne hvite stripen som markere overgangen til havet. De veldige vannmassene klarer på sin side ikke å være passiv tilskuer til det som skjer, og melder seg derfor inn i kampen ved å terrorisere kystlinjen med hyppige bølgeangrep. Som en kontrast til det hele beveger en smårosa sivilarbeider seg pasifistisk og fredlig på tvers av de to krigsfrontene. Han er på påskeferie, og legger så vidt merke til at en stadig mørkere himmelen også melder seg inn i den pågående elementkampen. Ikke det at militærnekteren bryr seg så mye. Regnet er nemlig et kjærkomment syn, bølgene gjør det bare morsommere å bade og de grønne vekstene frister med søte frukter av flere slag. Allikevel føler feriegjesten den litt trykkende stemning på kroppen. Mulig at det bare er den høye luftfuktigheten, men det er uansett ikke nok til å ødelegge hans svært gode humør. Han har jo tross alt reist 1400km med bil for å oppleve nettopp dette!

Nå kan det virke litt galskap å kjøre så langt for å nyte strandlivets gleder, men da er vi så fall 5kollegaer som er like gale. Ferden gikk nemlig fra Sevaré, gjennom Burkina Faso og helt ned til Ghanas sørligste punkt. Der ble tiden slått i hjel med kubbespill, bøker, frisbee, gode samtaler, bading, volleyball, settlers, god mat, kanotur i en mangroveskog, strandpromenader og besøk i flere lokale fiskelandsbyer, som igjen førte til et ukjent antall konetilbud til André. Eneste lille skår i feriegleden var at samtidig som mine kollegaer og jeg nøt restaurantlivets gleder brøt noen frekke tyver seg inn på hotellrommet. Heldigvis ble bare mitt fotokamera og iPoden til André stjålet. Har av den grunn, naturlig nok, ikke noen bilder å legge ut, men det kommer så snart jeg har fått kopiert fra mine kollegaer. Til da så får dere tro mine ord på at påskeferie Ghana er en vinner!

Sydenferie

2007-03-28T00:21:00.000+02:00

Etter en actionfull lørdag på en småfrekk firehjuling kunne jeg og André konstatere tidenes t-skjorteskille. Forskjellen minnet ikke så rent lite på dag og natt. Da så tilbudet om å jevne ut våre linjalrette overarmsstreker ble lagt på bordet trengte ikke min kollega og jeg lang betenkningstid. Kritthvite strender, bading og hyggelig selskap slår som regel aldri feil. Av den grunn vender jeg nesen til sydligere strøk i påskeferien. Nærmere bestemt Ghana. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å ligge i ro lenge nok til at skillet blir hvisket bort. Helt ærlig så tviler jeg litt…

Et ca. 2km uttørka elveleie + en 300kubikk firehjuling = En opplevelse man trygt kan skrive hjem om!

I mangel på telemarkkjøring denne vinteren så må jeg ta til takke med utforkjøring med motoriserte kjøretøyer.

Bill.m.: Ledig på markedet?

2007-03-27T17:27:00.000+02:00

Ung og sprek, men dog litt uerfaren kamelrytter søker en kjærlig og trofast kamel til å dele hverdagen med. Du må like turer blant fjell og sletter samt å sitte rundt leirbålet til de grå timer. Helst være renslig, men det er ikke et krav. Du røyker ikke, men tar gjerne et par hundre liter vann i godt selskap. Passer du til beskrivelsen så ikke nøl med å ta kontakt. Alle som sender med bilde får garantert svar. Venter i spenning!

Greit. Jeg har'n.

2007-03-14T22:04:00.000+01:00

Som ild i tørt (blogge)gress så sprer denne lille leken seg. Nå er det altså min tur. Jeg har nemlig fått har’n av min bror Kristian.

Reglene er som følger: Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egenblogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Seks (rare) ting om meg selv:
1. Når det er skikkelig masse som må gjøres, og tiden for å gjennomføre alt er minimal. Så pleier jeg som regel å sette meg ned med et eller annet musikkinstrument.

2. Jeg samler på sporter. (Det vil si at jeg ønsker å prøve/mestre flest mulig)

3. Hvis vær og temperatur i Norge hadde tillatt det så ville jeg ha gått med t-skjorte og slipperser hele året.

4. Da jeg var liten slo jeg meg skikkelig vrang og nektet å sette meg inn i en bil fordi jeg ikke likte fargen på bilen.

5. Jeg har en drøm om å eie en kamel.

6. I går tok jeg på meg genser. Synes det var litt kjølig. Termometeret ute viste 28grader…

Videre så gir jeg har'n til André, Einar, Ingeborg, Rebekka, Silje og Vidar.

Februar føk av sted og plutselig var det mars

2007-03-09T08:55:00.000+01:00

Travle dager har passert, og roen senker seg nok en gang over Douentza. Februar forsvant i et slikt tempo at en afrikaner hadde blitt utslitt bare å høre på alt som har skjedd. Det gjelder sikkert nordmenn også. Nøyer meg derfor med å fortelle om min lille utenlandstur sammen med to besøkende venninner fra Norge.

Den opprinnelige planen var å ta tog fra Bamako (hovedstaden i Mali) til Dakar (hovedstaden i Senegal), men da jeg skulle kjøpe billettene viste det seg at ting ikke alltid går på skinner i Afrika. Her kommer derfor et lite referat av samtalen jeg hadde med billettmannen på stasjonen i Bamako:

Sigurd: Hei. Jeg bare lurte på om det var noen ledige togbilletter til Dakar i morgen?
Billettmannen: Nja. Det er ledige billetter, men toget er litt forsinket.
S: Ja vel, er det snakk om mye forsinkelse?
B: Toget har ikke reist fra Dakar ennå. Det reiser i dag, eller kanskje i morgen. Vanligvis har vi to tog som kjører, men det andre brøt sammen i fjor. Du får komme tilbake til neste uke. Kanskje det går et tog da…

Dagen etter satt vi på flyet. Kan ikke legge skjul på at min hemmelige agenda med turen var å se og dyppe legemet i havet. Noe jeg også fikk mer enn nok tid til. Dessuten fikk vi lekt litt turister og kjørt mye taxi for å komme oss rundt. Ellers så presterte jeg faktisk å bli forkjølet i løpet av oppholdet. Sånn skjer når det bare er ca. 27 iskalde grader i skyggen…

Sand får jeg på en måte nok av i Douentza, men slike mengder med vann er ikke hverdagskost.

Strendene er samlingspunkt for mosjonister av alle slag.

Katt med Dakar sentrum i bakgrunnen. Bildet er tatt fra øya Ill de Gorée, som var et utsendingspunkt for slaver til den vestlige verden.

Lill og Gerd synes Senegal er (med svensk dialekt) ”Kanon”.

En arbeidsuke

2007-02-10T01:00:00.000+01:00

Hvis man ser på det jeg har skrevet om i bloggen min til nå. Så kan det nesten virke som jeg ikke gjør noe annet enn å reise på diverse utflukter, mener/forteller et eller annet om den afrikanske kulturen eller lager bisarre navn på medlemmer i dyreflokken min. Man trenger forhåpentligvis ikke Nobelprisen i mattematikk for å forstå at jeg gjør mer enn det jeg skriver om. Opplever tross alt en haug med vanlige dager også. Skal derfor prøve å skape et bilde av hvordan en standar arbeidsuke foreløper seg for en ettåring ved navn Sigurd S. Vatne, alias Souleymane Bah, i den lille byen Douentza.

Min jobb er først og fremst rettet mot de norske barna. To ganger i uka så har jeg barnehage for to tøffe gutter. Barnehagen er blitt kåret til Douentzas beste flere måneder på rad. Det skyldes nok den eminente barnehageonkelen mer en det faktum at det er den eneste av sitt slag innen en radius på ca. 150km…

En dag i uka så leker jeg lærer. Underviser i fagene engelsk, gym og musikk for mer eller mindre alle elvene på den norske skolen i Douentza. Litt av en jobberfaring å ha på CV-en. Spesielt hvis man ikke nevner at det er hele to elever det er snakk om…

Tro det eller ei, men etter ca. 20år i dyp dvale så har faktisk min indre handyman våknet til liv. Det har bla. resultert i et stort antall hangarer (skyggetak) i alle mulige fasonger og oppgradering av et kontor. Faktum er at jeg hver eneste mandag leker Max Mekker! (

Før:

Etter:

Hver torsdag ettermiddag har jeg dataundervisning for to arbeidskollegaer fra Niger og Nigeria. Dessuten har jeg barne/familieklubb en gang i uka. Da bytter vi på å leke, ha familiekor samt å lage en firehjuling med en 600kubikk motor (vet ikke om det er de voksne eller barna som synes det er morsomst!). Fredagene blir brukt til direktørhjelp. Det vil si å gjøre alt fra ærender til å skrive inn/ rette dokumenter av ulike slag og tykkelser. Konklusjonen må vel bli at jeg har en god og variert arbeidsuke som jeg trives godt med å gjøre.

Ellers kan jeg fortelle at i morgen så stikker jeg til Bamako (hovedstaden). Skal jobbe litt og se på arbeidet der frem til to venninner fra folkehøyskolen lander tirsdag kveld. Dagen etter skal vi i fellesskap sette (fly)nesen mot Dakar i Senegal. Returen til Mali vil foreGÅ på et tog som forflytter seg i et GÅtempo. Det vil si at vi kommer til å tilbringe minst 48timer om bord på en jernhest i rolig trav…

The Kick Inside

2007-01-27T00:30:00.000+01:00

Tenkte jeg bare skulle drive litt reklame for et band jeg hadde en liten sommerflørt med i fjor sommer. Det vil si at jeg rakk å spille en minikonsert samt to låter i studio før jeg rømte nedover til Mali. Bandet heter The Kick Inside, og lever i beste velgående den dag i dag. Så hvis du kommer over en konsertplakat så ikke nøl med å møte opp!

Sangene* jeg var med å spille bass på kan du høre her. De er verdt en lytt!
(*De to øverste)

En hyllest

2007-01-24T23:13:00.000+01:00

I fjor tilbrakte jeg hverdagen på Sunnmøre Folkehøyskole i Ulsteinvik. Dagene der ble blant annet brukt til å leke seg i Sunnmørsalpene. Har alltid vært glad i fjell og friluftsliv så linja Multisport passet meg som hånd i gore-tex hanske. I år er jeg på et helt annet kontinent langt fra snødekte tinder. Man kan trygt si at settingen er en annen, men heldigvis er det ikke sånn at vestlendingene har enerett på vakre og dramatiske fjellformasjoner. Mali gjør faktisk sitt krav på det området. Legger derfor ut noen bilder som hyllest til Sunnmørsalpene, Sunnmøre Folkehøyskole og alle fjellene her nede ved Saharas bredde.

Har aldri sett så mange soloppganger i mitt liv som jeg har gjort her nede. Det er derfor ikke noe minus at overgangen fra dag til natt er så fantastisk vakre. Bildet er tatt på vei oppover til toppen 1080.

Privat bærer hadde vært noe å hatt på Multisport-turer!

Utsikt fra Malis nest høyeste topp. Den heter 1080. Er det noen som klarer å gjette hvor høy den er?

Sigurd som mange SUFH-ere kjenner meg. Alltid like moro å hoppe litt, sier jeg.:)

Disse vakre fjellene kan jeg beskue fra byen min Douentza.

Utsikt fra Hombori, som har status som det høyeste fjellet i Mali. (Eller vi kom ikke helt opp på selve toppen fordi vi ikke hadde med oss klatreutstyr. Utsikten var uansett ikke noe å klage på!)

Det at alt rundt er så flatt gjør fjellformasjonene ekstra spektakulære. Akkurat som havet/fjordene gjør Sunnmørsalpene så mektige. Fjellet her kalles Fatomatas hånd.

Og til alle SUFH-ere som har tenkt seg til Ulsteinvik denne helgen: Ha en heidundrades bra helg! Skulle gjerne ha vært der sammen med dere, men kan dessverre ikke få med meg alt her i livet…

Verden har blitt en sau rikere

2007-01-22T15:08:00.000+01:00

I dag tidlig skjedde det et lite under. En liten sau så dagens lys for første gang. Biffen har nemlig blitt den stolte mor av en liten guttekrabat. Siden jeg hele veien har holdt meg innenfor matfeltet når det gjelder navn til mine små sauevenner har jeg bestemt at den lille skal hete Indrefilé.

Mor og sønn, i skjønn forening

Nåååååååååååååååh, så søt den er… (det er i hvert fall den søteste indrefiléen jeg har sett, men skal kanskje ikke så mye til for å blir det)

Som den gode mor pleier Biffen sin sønn med kjærlighet og omsorg.

Snakk om effektiv sau. Bare noen timer etter at den traff bakken er den på vei opp på alle fire.

Ps. Til alle sarte og overbeskyttende sjeler i den vestlige verden så kan jeg berolige dere med at jeg ikke har noen onde baktanker med navnet til den nye tassen. Dyret skal få lov til å ha et lykkelig liv med mye mat og moro helt til den en vakker dag blir midtpunktet på en eller annen fest. Det er en brutal ting å være sau skjønner dere…

Juleoppsummering

2007-01-14T21:14:00.000+01:00

Da var det på tide med en liten oppsummering av høydepunkter fra juleferien 06/07, i stikkordsform:

Treffe familien igjen, båttur på Niger, besøk til en fulanilandsby, miniskiutforkjøring på sand, kuoverfart, mye sjokoladespising, tre dagers tur til byen ved verdens ende (Timbuktu), lesing av norske tegneserier, kameltur i ørkenen, pinnekjøtt, sanddynekjøring med firhjulstrekker, fest og julegudstjeneste med menigheten, frisbeegolf i hagen, feiring av nyttårsaften med alle norske i Douentza, besøk til Dogonland (et fjellområde hvor folkeslaget Dogon bor), terrengkjøring med firhjuling, besøk til den muslimske pilgrimsbyen Djenné (hvor bla. moskéen, som er verdens største jordbygning, ligger), bo og spise gratis på hotell(takk mam+pap), henging i hovedstaden Bamako, landskamp i fotball (Norge-Mali 2-3), elbasspilling og mye kvalitetstid med mamma, pappa og storebror Kristian.

Familien hadde med så mange norske varer at man kunne mistenke dem for å ha ribbet en hel matbutikk. Noe jeg egentlig synes er helt greit!

I mangel på snø i hjemlandet måtte familien Vatne helt til Douentza for å teste skiformen. Nedenfor ser vi pappa Helge i fin flyt nedover sanden.

På vei inn i Sahara med retning mot en oase av en Tuareg* leir. På kamel selvfølgelig!
*et ørkenfolk

Sheik Sigurd ”Ben Redic Fy Fazan” Vatne nyter som vanlig det livet har å tilby.

Til de spesielt interesserte:
- Helstekt smakte til forventningene.
- Flere bilder fra juleferien finner du på bloggen til bror Kristian og på flickr siden hans.

Bræking News: Biffen er gravid!

2006-12-29T20:10:00.000+01:00

Fremtidsutsiktene til Biffen ser lysere ut enn noen sinne, og hun kan derfor gå det nye året i møte med alle lemmene intakte. Opprinnelig var planen at min noe lubne sau skulle fortæres på selveste nyttårsaften, men ting ville seg annerledes. Min firbeinte venn har nemlig gjort som Maria og gått julehøytiden i møte med en ekstra passasjer ombord. Det har ført til at jeg gått til innkjøp av nok en uskyldig sau, for det sier seg selv at man ikke skal spise et gravid dyr. Det nye medlemmet i dyreparken min er derfor av det mannlige slaget og heter noe så fint som Helstekt. Tar nemlig ikke sjansen på en ny ”julegave” fra maten jeg skal spise. Biffen har dermed fått verdens beste julegave i år, nemlig livet. Heltstekt jubler nok ikke like høyt over sin julepresang, for den skal han snart stifte et veldig varmt bekjentskap med. Nemlig grillen.

Varme julehilsner fra Maliland

2006-12-22T16:28:00.000+01:00

Ligger på verandaen min og ser på stjernene. Rundt meg kan jeg høre sauer som breker, kuer som rauter, esler som lager sine merkelige lyder og jeg vet at rundt meg finnes det flerfoldige kameler. Vinden fører også med seg lyden av mennesker (gjetere?) samt en svak summing fra et tv-apparat i det fjerne. Hvis man ser bort i fra tv-apparatet, og det faktum at jeg sitter og surfer på nettet, så kunne det hele vært tatt rett ut fra Juleevangeliet. Her er ingen snø, julestress eller en smålubben mann med skjegg. Man skulle vel også tro at kjøpepress var et fremmedord, men den delen av jobben tar de lokale teppeselgerne seg av. Eneste forskjellen er at det presset er like intenst uansett tid på året, og døgnet. Uansett, i min hjemby er det derfor, i stor kontrast med den vestlige verden, freden og roen som regjerer. Alt ligger derfor til rette for at det blir jul i Mali også. Julekakene er bakt, banantreet er pyntet, julemiddagen kommer med fly fra Norge og den tradisjonsrike julevaskinga har hushjelpen tatt seg av. Derfor gjenstår det bare for meg og ønske alle mine virtuelle venner en riktig velsignet jul og et godt nytt år!

Saken er Biff

2006-12-11T00:44:00.000+01:00

Nå har jeg fått meg en sau. Den heter Biffen. Mamma, pappa og storebror skal feire jul sammen med meg her i Mali. Da skal vi spise Biffen. Alt ligger derfor til rette for en strålende jul for min del. Min firbeinte venn går derimot en noe mørkere tid i møte…

NT-fest

2006-11-28T00:01:00.000+01:00

I Mali og Vest-Afrika finnes det et nomadefolk som heter fulaniere. Historisk sett har de holdt på med kvegdrift, men ettersom tiden forandrer seg så forandrer også hverdagen til et vandringsfolk. Det finnes derfor såkalte storbyfulaniere, som ofte bor i byer og betaler andre for å gjete dyrene, og fulaniere som rett og slett har skiftet yrkesretning. Hva nå enn de driver med på hverdagsbasis så har folkeslaget et eget språk, kultur og en levemåte som skiller seg vesentlig ut fra resten av befolkningen. Altså, ikke så veldig ulikt det samer og bønder gjør i Norge. I går (søndag) var det uansett en stor dag for alle kristne fulaniere. De fikk nemlig offisielt overlevert Det Nye Testamentet på sitt eget språk. Nå må det legges til at de første ferdigtrykte eksemplarene av Skriften fant sin vei til Mali allerede i våres. Festen i går var derfor en feiring for offentligheten med mange sentrale statlige og kristelige personer til stede. Litt spesielt å tenke på at her har M.E.L.M. oversettere jobbet i litt over 22 år med oversettelsen, og så befinner jeg meg Mali akkurat når feiringen skal begynne. Snakk om å komme til dekka bord!

Oversiktsbilde av noe av forsamlingen.

Tradisjonelle fulanifestklær

Fremføring av sang laget spesielt for NT-festen, eller Aadi Keyri som det heter på fulani.

En viktig del av store afrikanske fester er å gå likt kledd. Modell f.v. Hans Kristian, Sveinung og André.

Kuflyt(t)ing over Niger

2006-11-27T23:19:00.000+01:00

En gang da jeg var liten hørte jeg snakk om en merkelig sport som fantes i de mindre sentrale områdene av kongeriket Norge. Den gikk ut på å snike seg innpå en sovende og bekymringløs ku, for så å velte den. Ikke verdens mest avanserte ”sport”, men absurd nok til at jeg fra den dagen har drømt om å være øyenvitne til det hele. Gleden var derfor stor når det kom meg for øret at Mali har sin egen versjon av den nevnte idretten. Nemlig kusvømming over elva Niger. Jeg tvilte derfor ikke et sekund da tilbudet om å være vitne til Malis største kuoverfart ble lagt på bordet. Resultatet ble en tur det vil gå gjeteord om i mange år fremover.

Kort fortalt så var hele opptrinnet et uforglemmelig kaotisk scenario med masse mennesker, og enda flere kuer i svømmende form. På mange måter kunne det minne litt om belgisk kugalskap, men her var det like mye de tobeinte som stod for galskapen. På slutten av dagen ble det nemlig kåring av den fineste jenta og den beste oksen. Ganske unaturlig sammensetning vil nok mange si, men jeg synes bilmessekåringer i vesten, som f.eks. fineste bil og dame, er hakket mer tragisk. Det var uansett en festlig feiring med mange plaskende kuer og fulaniere kledd i finstasen.

Nå i ettertid har jeg fått forklart at hele oppstyret først og fremst er et resultat av kuflokkenes evige søken etter fôr. Når regntiden slutter tar det nemlig ikke mange uker før gresset nord for Niger forsvinner helt, og en kryssing av elva er helt nødvendig. Her i Mali blir derfor det kjente uttrykket: ”gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet” omgjort til ”gresset er mindre brunt på den andre siden av Niger elva”.

Dag 1

Solnedgang over Niger. Reisen til kuoverfartområdet (evt. Kugangfeltet) ble, som dere skjønner av bildet, gjort med båt. Den tok 9timer hver vei. Reisefølget bestod av 8 nordmenn, en finne, en tysker og 3 maliere. Godt og blandet altså.

Dag 2

Magisk overgang fra natt til dag.

Edvard Grieg kan bare gå og legge seg. Dette er ordentlig morgenstemning!

Trenerbenken har sitt på det tørre, og følger derfor etter med båt. Ryktet vil ellers ha det til at vannstanden i Niger var noe høyere enn normalt den dagen. Her har vi i så fall grunnen.

The Winner of Malian Cow Swimming Championship 2006

Kåring av Miss. Fulanikvinne 2006.

Overgang til dag 3

Som om vi ikke hadde fått nok av kuer så slo vi likså godt leir ved siden av en flokk, som på morgenkvisten viste seg å være svært rauteføre.

Etterord: Jeg har et inntrykk av at den mannlige halvdelen av fulaniere snakker like mye om kuer, som mannfolk i Norge prater om biler og motorer. I følge en lokal fulanier så er det lettere å se om en okse er fin enn en jente. Det er derfor tydelig at jeg har et stykke igjen før jeg blir fullstendig integrert.

Hyrdestund i åpent landskap

2006-11-24T00:10:00.000+01:00

Etter flere heftige diskusjoner med meg selv har jeg besluttet å legge ut et bilde som nesten grenser til det usømmelige. Grunnen er ganske enkel. Jeg tror nemlig at det er mange rundt om i den vide verden som lurer på hvordan disse nesten forhistoriske dyrene blir til. Fotografiet under besvarer i så fall de fleste spørsmål som måtte forville seg i den retningen.

Nå gjelder det bare å vente og se om paret forblir barnløse eller om at hyrdestunden resulterer i en liten familieøkning.

Buskemenn og lignende

2006-11-21T19:55:00.000+01:00

Jepp, henger da fremdeles i Mali. Har ennå ikke blitt spist av kannibaler eller andre villmenn. Ikke det at jeg tror det finnes så mange av de her nede, men man vet jo aldri. Lever derfor hver dag som den skulle vært den siste, bokstavlig talt. Av den grunn har det blitt mye farting til lands og til vanns den siste uka. Skal forklare nærmere når ting begynner å roe seg litt neste uke, men et lite stikkord for det hele er kuer. Mange kuer...

Sigurd liker Guava (evt. guajava)

2006-11-12T00:03:00.000+01:00

Jeg trasker rundt med et stort smil om munnen for tiden. Gjør vel egentlig det vanligvis også, men smilet er i hvert fall litt større enn vanlig. Grunnen er ganske enkel: Guava sesongen har endelig begynt. Det vil si at det er overflod av denne herlige frukten, som igjen betyr at jeg spiser i overkant mye. Har derfor allerede begynt å eksperimentere litt med ulike guavaoppskrifter. I dag stod f.eks. guavapai på dessertmenyen, og i morgen er det guavasorbé som skal testes ut. Målet er å spise så mye før sesongslutt at jeg rett og slett blir litt lei. På den måten vil forhåpentligvis savnet etter frukten være minimal til neste år. Går derfor noen spennende, smilende og ikke minst mette uker i møte!

Visste du at hele verden kan ringe gratis?

2006-11-08T20:54:00.000+01:00

Skype er en fin ting.
Med Skype kan man snakke gratis over nettet
i timesvis
hvis man vil

Jeg har Skype,
og headsett med mikrofon.
Har du?

Nope: Det er lett å laste ned programmet fra www.skype.com, og headsettet med mikrofon passer ypperlig til å leke flypilot når man ikke har noe å snakke om eller med. Altså en invistering man vil få mye glede av. (Roger that, over.)
Jepp: Vi talas! (søk på navnet mitt)

Nok en utflukt...

2006-11-02T19:26:00.000+01:00

I utgangspunktet burde det være lett å skrive om hverdagslige ting, for det er tross alt det man opplever mest av, men slik er ikke verden skrudd sammen. Derfor er bildene under hentet fra nok en utflukt i de naturskjønne omgivelsene rundt byen min Douentza.

Sanddyna ligger da en ca.25 min lang, og svært underholdene, kjørtur unna min hjemby.

Kondisjonen ble satt på en hard prøve på veien oppover.

Det er i sånne stunder man angrer på at man ikke tok med en volleyball, for hvor digg hadde det ikke vært å spilt beach på toppen av sanddyna?!

Fotoposering er en viktig del av en hver form for utflukt.
Over: André Sæter stiller her i en lekker hvit KRIK t-skjorte med en olabukse som matcher hans ravnsvarte hår.

Under: Sigurd S. Vatne poserer småfrekt på toppen av sanddyna. Antrekket er for anledningen en kroppsnær t-skjorte i en okseprovoserende rødfarge, med en tilhørende nøttebrun bukse av turbanstoff. (Selv ikke den gamle mannen i alle Dressmann-reklamene kunne ha gjort en bedre poseringsjobb!)

Skal komme tilbake med mer hverdagslige ting etter hvert. Det er tross alt nok hverdager å ta av.

Bil, råning og sånt

2006-10-25T21:33:00.000+02:00

Jeg må innrømme en ting. Har i alle år ikke akkurat brukt mine fineste ord om fritidssysselen råning. Å kjøre i timevis uten mål og mening oser helt klart ikke av sosial intelligens eller overflod av hjerneceller. Allikevel har vinden skiftet retning. I hvert fall noen grader. Jeg unnskylder det hele med at å kjøre i ulendt terreng med firehjulstrekker er noe totalt annet enn å kjøre frem og tilbake mellom to rundkjøringer med smårips i baksetet. Bildene er derfor fra en av ettåringsteamets mange råneturer.

Jepp, da er det offisielt. Her er bildet av Sigurd som råner glad og fornøyd rundt i Mali.

Broooom. Legg forresten merke til kufangeren i front. Hvorfor kan du lese litt lenger ned.

Alle, som syntes at glattkjøring med kjøreskolen var gøy, vil elske å kjøre i sand. Det er nemlig mye morsommere!

Hmm. Hvilken vei skal man velge når det ikke er noen veier? Et luksusproblem etter min mening!

Biler har heller ikke akkurat vært mitt yndlingssamtaleemne, men når det kommer til terrengbiler så stiller jeg meg litt annerledes. Er kanskje blitt litt påvirka av min ettåringskollega, som har skremmende mange timer bak rattet takket være jevnlig (taxi:)kjøring på Sunnmøre, og et år på motormekkelinje på folkehøyskole. Jaja, samme kan det være. Her kommer uansett noen morsomme detaljer om den fete terrengbilen du ser på bildene over:
Bilen går under kallenavnet monsteret eller slakt’ern. Bilen har nemlig prestert å likvidere to uskyldige kuer. Den første var en helt ordinær ”bil treffer et stort dyr” ulykke. Etter uhellet ble det satt opp en diger kufanger i front, som det viste seg skulle spille hovedrollen i drapet på nok en intetanende ku. Dyret presterte nemlig å få trædd det ene hornet inn i kufangeren, for så å bli slengt inn i siden på bilen. Ganske utrolig egentlig, men det er sånt som skjer når kufangeren bestemmer seg for å gjøre jobben sin. Ellers kan jeg fortelle at bilen veier 2,4tonn (!), har to bensintanker på til sammen x-liter, plass til 10pers, 6-sylindra motor, to reservedekk, vinsj og selvfølgelig firhjulstrekk+++. Er det rart det plutselig har blitt morsomt å råne?

Kassett 4-ever!

2006-10-25T20:12:00.000+02:00

Det er merkelig hvordan noen ting i Norge er aktuelle for museum, eller har status som utdødd, mens akkurat de samme gjenstandene lever i beste velgående i Afrika. Ta for eksempel musikkmediet kassett. Hvor lenge er det vel siden du puttet en kassett i kassettspilleren, for så å spole deg frem til ynglingssangen din? Tipper det var rundt de tider da folk tok til fornuften og droppet hockeysveisen. Her i Mali får du til sammenligning nesten ikke tak i annet. Fattigdom spiller helt klart en viktig rolle her, men jeg tror også det skyldes at store deler av Afrika ikke er skapt for fintfølende tekniske duppeditter. Det er dessverre alt for mye støv i lufta til at noe sånt kan fungere i lengden. Derfor finnes mye av vestens nedstøvete (ironisk nok) og utdaterte teknologi fortsatt her nede. Liker å tenke at det viktigste er ikke at ting har fiffige detaljer eller funksjoner, men at de fungerer til sitt formål. En annen ting som er verdt å tenke over er at vårt tekniske nivå er et resultat av rundt 100års utvikling. Den samme utviklingen skjer nå i Afrika, men på ca. ¼ av tiden vi brukte. Til sammenligning kan du se for deg en helt gjennomsnittlig bonde fra Norge på 1925-tallet, som får en bærbar datamaskin i fanget. All logikk tilsier at personen ikke ville ha skjønt bæret. Er det egentlig rart at det tar litt tid å få opp den tekniske standarden her nede?! Synes derfor det er en imponerende forandring som foregår i mange av verdens utviklingsland. Nå må det nevnes at tilgangen på teknologien dessverre er veldig skjevt fordelt p.g.a. den dyre prisen og liten tilgang på strøm, men alle skolebarn i Mali har på papiret krav om å få litt dataundervisning. Jeg håper derfor at denne tekniske utvidelsen ikke stanser opp, men blir tilpasset afrikanske forhold. På den måten, tror og håper jeg, at noe av verdens skjevhet kan bli noen hakk mer vannrett.

Ps. Hvis du ikke har noen store planer for dagen så anbefaler jeg å tørke støvet av noen gamle kassetter, for så å nyte lyden av båndet som spoler seg frem til de låtene du trodde/ønsket du hadde glemt. God fornøyelse!

Fine Fombori Fjell

2006-10-20T23:37:00.000+02:00

Fjell er fint altså. Derfor er det så fint at det er mange fjell rundt der jeg bor. Fine fjell lokker alltid, og derfor er det vanskelig å ikke dra på fjelltur. Finito.

Et tre med interessant vri. Bokstavlig talt et opp-ned-tre.

Chill’ern.

Velg riktig svaralternativ:

a: En konvertert ettåring.

b: en ettåring som dypper sitt hode i den kalde (!) fjellbekken.

O, du store merkelige kamel

2006-10-20T22:46:00.000+02:00

Kameler er tøffe dyr. Ingen tvil om det. Tvilen ligger vel heller i hva dyret ligner på. La meg forklare. Bakfra ligner kamelhodet faktisk litt på et strutsehode, og rett forfra ligner ansiktet på en sau. Beina kunne ha vært tatt fra en giraff, mens selve kroppen ligner en del på en hestekropp. Pukkelen på ryggen kan sammenlignes med det afrikanske kuer har, fotsålene minner om en elefant og i væremåte ligner kamelene på et esel. Er det rart jeg er fascinert?!

Hadde meg forresten en kameltur her om dagen. Dro av sted sammen med den norske lærerstaben her i Mali. Vi var, inkludert meg selv, til sammen 4 stykker på tur. Den Norske Skolen i Mali ikke verdens største for å si det sånn, men en trivelig gjeng er det allikevel.

Tre lykkelige kameler er bedre enn én.

Denne kjekkasen var min utvalgte kavaler for anledningen.

Den fødte kamelrytter?

Skyggeleking

En kamel eller en dromedar?

Ps. Til alle dere bedrevitende som tror dere har greie på alt. Ja, jeg vet at kameler skal ha to pukler, og at de kamelene jeg dro på tur med hadde bare en. Det er bare det at her i Mali kaller man alle dromedarer for tuareg kameler og alle kameler med to pukler for arabiske kameler. Jeg personlig har alltid ønsket meg et samfunn hvor alle blir behandlet likt. Det samme gjelder selvfølgelig også for kameler. Derfor bryr jeg meg ikke om at folk er svarte eller hvite, eller om at kamelene har en pukkel eller to.

Kånge

2006-10-10T22:45:00.000+02:00

Det er et velkjent fenomen at utlendinger sliter med å utale norske navn. I mitt tilfelle har det blitt så ille at jeg har fått et afrikansk navn! Det ble gitt som en gave, og er en helt normal skikk her i landet. Jeg går derfor under navnet Souleymane Bah blant de lokale. Fornavnet er fulani for Salomo, og er hentet fra GT/Koranen. Etternavnet fikk jeg automatisk av han som gav meg navnet. På den måten har jeg blitt en del av en adelig familie, og jeg har navn etter en vis keiser. Helt konge altså!

Go Mali

2006-10-09T17:16:00.000+02:00

I går gikk Mali av hengslene. Nasjonallaget presterte nemlig å vinne en fotballkamp, og det over erkerivalen Togo. Etter kampen var det rene 17. mai stemningen med tog og sang i gatene. Morsomt! Det var også noen som gikk rundt og sang at Mali nå kom til å vinne hele Coupe Afique (Afrika-mesterskapet), men det betviler jeg litt. Optimismen er uansett på topp. De leder jo tross alt gruppa si!

Place	Club	Pts	J	V	N	D	Buts +	Buts -	Diff.
1^e	Mali	4	2	1	1	0	1	0	+1
2^e	Bénin	3	2	1	0	1	3	2	+1
3^e	Togo	3	2	1	0	1	2	2	0
4^e	Sierra Leone	1	2	0	1	1	0	2	-2

Oppbyggende dager

2006-10-08T16:52:00.000+02:00

Jeg vet hva balsam for sjelen er. Det er nemlig å boltre seg ved Nigers bredde på et av Bamakos fineste hoteller i 5 døgn, og samtidig gjøre sin ettåringsjobb. Må innrømme at det ikke akkurat er hverdagskost, men det er sånt som skjer når alle nordmenn som jobber med misjon og bistand i Mali møtes til noen oppbyggelige dager sammen i hovedstaden. Naturlig nok var det en del unger som fulgte med foreldrene på konferansen, og det er her jeg kommer inn. Min jobb ble derfor å sørge for at ungene hadde et best mulig opphold mens foreldrene trimmet hjernebarken. Tross mange energifulle unger ble det rikelig med tid til å nyte det harde
ettåringslivet.

Solnedgang bak hotell Mande, som har vært mitt hjem den siste uken.

Jeg og André gir alt i vår ettåringsjobb.

Heldigvis var vi flere til å holde styr på alle ungene. F.v. Johannes, André, Karin og Birgit. Johannes er da ettåring i Mali for NLM mens de to sistnevnte nøt sin høstferie i Mali kombinert med litt jobb med de minste norske barna.

Perfect match: Luksushotell og terrengbiler.

Kampen for tilværelsen

2006-09-29T23:26:00.000+02:00

Sitter på verandaen oppå garasjen min. Ser at teppet går ned for solen, og at mørket kommer sakte frem fra kulissene. Litt til venstre, mellom huset mitt og fjellet, vandrer en kuflokk på rundt 100 dyr. Bakerst tusler en mann med hatt og stokk. Han er fra et nomadefolk som heter fulani. Livet hans dreier seg om to ting. Å holde seg i live, og å finne beite til dyra slik at også de kan overleve. Den ene kan ikke overleve uten den andre. Mitt liv kan derfor virke som en dans på roser og forskjellen til vår vestlige levemåte kunne ikke vært større. Allikevel tror jeg han er lykkelig der han ser utover sitt livsverk og levebrød, som for øyeblikket lider mer av fedmeproblemer enn av matmangel (Akkurat som halve den vestlige befolkningen altså). Hva som skjer nå som regntiden slutter er en helt annen historie. Der det for øyeblikket er endeløse gressletter blir det snart bare endeløse sletter. Denne fulaniermannen står derfor ovenfor en utfordring større enn det jeg kommer til å møte gjennom et helt liv, og det gjør han hvert eneste år. Jeg personlig klarer ikke å bli annet enn fascinert over at det er mulig å leve et slikt liv, og overleve. Bøyer meg derfor i støvet, som det er nok av her, i respekt for denne enkle sjelen som i liket med meg konstaterer at dagens forestilling er slutt og at natten nå tar over showet.

Ved Nigers bredder

2006-09-29T23:05:00.000+02:00

Livet i havnebyen Mopti. I bilder. Fordi et bilde sier mer enn 1000 ord. Jeg nøyer meg derfor med å skrive 42 ord, og lar fotoene gjøre resten av jobben. Latskap? Kanskje, men det funker. Har da litt kunstner isk frihet.

TMNT

2006-09-29T01:08:00.000+02:00

Jeg har da gått til anskaffelse av en skilpadde. Er ikke sikker på hva slags kjønn dyret har, men den skal uansett kalles opp etter min barnsdomshelt Donatello fra den tøffe tegneserien Teenage Mutant Ninja Turtles. Likeheten er kanskje ikke slående, men det er jo som kjent det indre som teller. Så hvem trenger vel vaktbikkje når man har en Ninja Turtle i hagen?

Kamel i sikte?

2006-09-16T15:37:00.000+02:00

De av dere med et observant øye, eller en snerten sans for detaljer, har nok oppdaget at jeg ennå ikke har skaffet meg en kamel i hagen. Jeg må ærlig innrømme at det ikke har stått øverst på prioriteringslisten min, men nåde den som tror jeg har gitt opp! Min kommende kamel står bare og drøvtygger sløvt og usexy på noen gresstrå et eller annet sted i Mali. Uvitende om at det den aller helst vil er å flytte inn på min eiendom. Den venter derfor bare på at jeg skal finne den. I mellomtiden opererer mitt kamelfrie uteareal seg som en liten zoo. Det vil si at fem esler, en hund, to store skilpadder og et ukjent antall sauer/geiter gresser lykkelig rundt omkring huset. Mitt hjem er derfor bokstavlig talt omringet av en dyrehage. En kamel hadde derfor passet perfekt inn. Den hadde nok blitt lykkelig, og hvem vil ikke ha en lykkelig kamel i hagen?

Syng: Jeg snører min sekk, jeg spenner mine (æhh) ski

2006-09-16T15:14:00.000+02:00

Søndagstur. Det er så typisk oss nordmenn å dra på søndagstur. Vi smører nistepakka, fyller termosen og slenger sekken på ryggen med nesa retta mot villmarkens endeløse skattekammer. Hvor man ender opp til slutt er ikke så viktig, for det er det enkle ”ut på tur, aldri sur” prinsippet som er hovedpoenget. Er det rart at afrikanerne synes vi er rare?! Jeg mener. Hvem gidder vel å bli sliten og svett uten å få noe konkret* tilbake for strevet? Eller, hvem gidder vel å gå flere mil bare for å snu når man føler man har gått langt nok? Hvis en først skal gå så langt så burde vel man ha et nyttig mål, som for eksempel et vannhull eller et marked. Slik tror jeg i hvert fall en gjennomsnittlig malier tenker. Det er nok derfor jeg fikk så mange rare blikk da jeg en søndagsettermiddag kom småtrippende opp til en liten fjellandsby rett utenfor Douentza. Fascinerende nok har et folkeslag som heter dogon valgt å bosette seg midt oppe i nesten ufremkommelige fjellsider. Vel, valgt og valgt. De ble nok jaget til fjells en gang for mange hundre år siden, men faktum er at de fremdeles holder til ytterst på små fjellhyller den dag i dag. Litt upraktisk kanskje, men med den utsikten så kan man nesten ikke klage. Dessuten er landsbyene et perfekt mål for søndagsturelskende nordmenn, som meg selv. Da får jeg heller tåle at jeg får noen rare blikk fra de fastboende. Har uansett bestemt meg for at hvis jeg først skal bygge meg en hytte her nede, så skal den ligge i en dogonlandsby!

*les mat/penger

Fotograf og motiv, på samme tid

2006-09-08T19:44:00.000+02:00

Det skal neimen ikke være lett å få tatt bilde av seg selv når man er alene på fjelltur. I dette tilfelle måtte jeg lage en ganske stor varde som kameraet kunne stå på før jeg kunne sette på selvutløseren og beinfly utpå pynten. Fjellet bildet er tatt fra ligger forresten rett bak huset mitt, og alle husene på bildet er begynnelsen på Douentza sentrum.

Mitt nye, men svært så kjære hjem

2006-09-08T19:32:00.000+02:00

Da er det offisielt. Etter hele 432 timer i Mali har jeg endelig flyttet inn i mitt høyst private hus i Douentza. På den måten har jeg blitt den andre hvite fastboende her i byen! Det er med andre ord umulig for meg å skli ubemerket inn i en menneskemengde. Føler meg litt som en kjendis faktisk, for uansett hvor jeg går så får jeg så mye oppmerksomhet. Ikke at det er noe positivt altså, men det vel prisen jeg må betale for komme fra et velstående kontinent. En svært liten pris med tanke på at jeg har det så godt som jeg har det.

Over er to bilder av huset mitt hvor det ene er tatt rett forfra, og det andre fra fjellene bak huset.

Forskningsprosjekt

2006-09-08T19:13:00.000+02:00

Hypotese: Jo høyere treet er, jo bedre er utsikten fra toppen.
Utførelse: Se bildet
Konklusjon: Stemmer på en prikk

Arbeidsplass til tusen

2006-09-08T19:05:00.000+02:00

Jeg lurer på hvor mange mennesker som trengs for å legge litt sement på et murhus i Norge. I Mali trenger man i hvert fall veldig mange, for de kan virkelig det med å sysselsette folk når de først setter i gang!

Regn til besvær

2006-08-23T21:18:00.000+02:00

En naturlig del av regntiden er selvfølgelig regn. Regn er bra for avlingen, som igjen er bra for folks økonomi. Men av og til kan det bli for mye regn. Det er det som har skjedd det siste døgnet, for det har mer eller mindre regnet konstant. Resultatet er at Sevare by er blitt omgjort til en gedigen sølepytt. Jeg personlig synes det bare er morsomt, for det er noe spesielt med å vandre rundt med sølevann til langt over ankelen. Dessverre er ikke det kraftige regnværet like morsomt for de lokale bøndene. Mange frykter at flere åkrer har druknet. Hvis det viser seg å være tilfelle så har mange her nede en tøff tørketid i vente. Det blir derfor spennende å følge med på utviklingen. Her kommer uansett noen bilder av den druknede byen jeg bor i. Legg forresten merke til kua som har skjønt hva som er lurest å gjøre i regnværet: Å søke ly.

Mmm, glasscola

2006-08-23T21:17:00.000+02:00

Å drive reklamekampanje for internasjonale pengemaskiner er ikke akkurat min greie, men noen ganger må en nesten gjøre et unntak. Derfor skal jeg benytte anledningen til å reklamere litt for Coca-Cola Company. Det har seg nemlig sånn at en iskald og duggfrisk glasscola i ørkenvarmen er som balsam for sjelen, for i det øyeblikket du setter den kalde glasstuten mot leppene og slurper i deg de sukkersøte dråpene så blir verdens små og store problemer omgjort til bagateller. I hver fall til frem til flasken er tom. Som et resultat av dette har jeg gått til innkjøp av min høyst private kasse med glasscola. På den måten kan jeg nyte den iskalde leskedrikken med en gang behovet måtte melder seg. Nå kan det kanskje virke som om jeg har blitt avhengi, men det stemmer nok ikke. Det er bare det at colaen her nede smaker så utrolig mye bedre enn i Norge. Jeg lurer på om det kanskje kan skyldes den lille varmeforskjellen. I går kveld klokken 22.30 viste termometeret 30 grader utenfor min leilighet. Altså, en temperatur man sjeldent opplever i Norge, og det selv på dagtid. Jeg nyter derfor min iskalde glasscola med god samvittighet i ørkenvarmen!

Med bil fra Bamako til Sevare

2006-08-23T20:42:00.000+02:00

Noen bilder fra den 630km lange kjøreturen fra Bamako til Sevare. Tror vi brukte så lite som 7-8timer på strekningen, noe som er ganske utrolig med tanke på at man er i Afrika. Hvis det ikke hadde vært for den relativt nye asfalten så hadde vi vel brukt 3 dager. Noe som kanskje er mer gjennomsnittlig Afrika standard…

Henging i Bamako

2006-08-23T20:26:00.000+02:00

Her er noen bilder tatt fra hovedstaden Bamako. Bodde i byen noen dager for å bla fikse visum og handle inn ting som man ikke får tak i nordover i landet. Skal uansett tilbake i begynnelsen av oktober i anledningen en samling for alle misjons og bistandsarbeidere fra Norge som jobber i Mali. Likte forresten byen skikkelig godt. Masse liv og masse kaos. Altså, rett og slett som Afrika skal være.

Bildene er av en shoppinggate i sentrum, en motorsykkel over elven Niger og en som lapper dekk på den gamle måten.

Henger endelig i Mali!

2006-08-19T14:48:00.000+02:00

Plutselig var jeg i Mali. Merkelig egentlig, men veldig godt å endelig være her! Har jo tross alt ventet på å reise ut siden slutten av mars en gang. Derfor føles det ekstra digg å endelig være framme. Eller, har vel ikke kommet helt frem til min hjemby Douentza ennå, for i skrivende stund sitter jeg i min midlertidige leilighet i Sevare mens jeg hører regnet plaske ned utenfor. Det er kveld, og lynet lyser jevnlig opp rommet som en gigantisk kamerablitz
i nattemørke. For ikke så mange timer siden vandret jeg og André (han andre ettåringen) gatelangs sammen med en av vaktene her vi bor. Ikke det at en trenger vakt for å gå rundt i byen altså. Han hadde bare lyst til å vise oss litt rundt. Derfor labbet vi rundt mens vi så på livet og nøt solens gradevise tilbaketrekning i horisonten. På veien tilbake stoppet vi på en av de lokale matsjappene hvor vi kjøpte med oss litt nygrilla lammekjøtt, noen benje boller (Afrikas svar på donuts) og en iskald glasscola hver. Jeg var i det spandable hjørnet og betalte de hele 23kronene det kostet for måltidet. Maten tok vi så med hjem til misjonærfamilien Hinderaker hvor det hele ble fortært under åpen stjernehimmel med et glass malisk te til dessert. Kanondigg! Men så er det sånn at det for tiden er regntid her i Mali. Det vil si at det kommer noen heftige regnbyger med jevne mellomrom. Mens vi satt der under stjernehimmelen merket vi at det bygget seg opp til litt uvær, men optimistiske som vi var så satset vi på at regnet skulle fare forbi utenfor byen. Vi tok feil. I det ene øyeblikket gikk strømmen i hele byen, og i det andre begynte det å blåse noe så grasalt. Jeg vil ikke si at panikken regjerte, men det var helt klart litt kaotisk en stund fordi alt som lå ute måtte bæres inn under tak. Når alt det var gjort bestemte jeg og André oss for å løpe tilbake til huset vårt før regnet satte i gang på alvor. Vi fikk låne en lommelykt og satte av sted i mørket. På veien tilbake opplevde jeg noe som jeg har bare har lest om i bøker og sett på TV. For sammen med vinden kom også store mengder sand. Altså opplevde jeg min første vaskekte sandstorm. Må kanskje innrømme at den ikke var så veldig stor, men det var ille nok å løpe mot vinden mens sandkornene pisket mot ansiktet. Det var uansett en opplevelse jeg kommer til å huske lenge! Trygt hjemme satte vi oss på verandaen og nøt himmelens praktfulle skuespill med lynet i hovedrollen. Skikkelig herlig!

Hvordan bo langs Malis kystlinje

2006-08-10T15:17:00.001+02:00

Aldri hørt om Mali før? Til venstre har du et lite hint om hvor det ligger. Lenger ned i bloggen finner du et kart over selve landet. Men nå kommer det litt info i O-fagets ånd:

- Nesten halve Mali er ørken. Ørkenen heter Sahara. Sahara betyr ørken på arabisk. Et annet arabisk ord er sahel. Sahel betyr kyst. Mali har ikke kyst. Området der jeg skal bo er en del av sahelbeltet. Der er det bare korte gresstusser og små buskevekster. Forvirret? Ikke noen grunn til det. Sahel er kysten til ørkenes hav. Altså Sahara. Derfor er bla kamelene kjent for å være ørkenes skip. Ganske logisk egentlig.

Vive l'Afrique

2006-08-08T23:41:00.000+02:00

Afrika er noe for seg selv. Det er et eller annet med kulturen som er så fantastisk herlig. Kanskje det er fordi de ikke tar seg selv så høytidelig? Eller kanskje det har noe med hvordan ting blir organisert på? Ikke vet jeg i hvert fall, men her kommer noen bilder som viser at i Afrika så går det meste ann.

Å danne seg bilder

2006-07-30T01:57:00.000+02:00

Det er mange som lurer på hvordan det ser ut og er der jeg skal bo i Mali. Jeg er helt klart en av dem. Eller på en måte ikke. Har sett bilder og blitt fortalt en del om området, men det er ikke det samme som å se ting med sine egne to øyne. Gleder meg derfor til å oppleve stemningen, menneskene og alle de nye luktene der nede, for det kan ikke fanges av et fotografi eller beskrives av verdens beste forfattere. Man må rett og slett ha vært der for å vite hvordan det egentlig er! Det blir derfor digg å kjenne, se og føle Mali på kroppen.

Vet at flertallet av de som leser dette aldri kommer til å sette sin fot på Malis tørre overflate, og derfor ikke kommer til oppleve hvordan det er der nede. Egentlig ganske synd, men må jo innrømme at Mali ikke er det mest sentrale stedet på jord. Har derfor som mål å gi alle nordboere en liten smakebit av det jeg opplever der nede med denne bloggen. Så er det opp til hver enkelt å danne seg bilder av Mali i sitt eget hode. Jepp, da er det bare å sette i gang! Som litt starthjelp har jeg lagt til et fotografi som er tatt utenfor min kommende by Douentza. Lykke til!

Å handle musikk for 9 måneder

2006-07-30T00:47:00.000+02:00

Musikk er viktig. Sykt viktig egentlig. Regner ikke med at de har Platekompaniet i Mali så jeg må hamstre masse CD-er før jeg reiser. Her kommer derfor en liste over skivene som har flyttet inn i CD samlinga mi de siste 10 dagene.

Kåre & the Cavemen - Long day's flight 'till tomorrow
Robert Post - Robert Post
The Flaming Lips - Yoshimi battles the pink robots
Dadafon - Lost love chords
Phoenix - Alphabetical
Frank Zappa - Sheik yerbouti
Marit Larsen - Under the surface

Tipper at det blir en del rolige kvelder i løpet av året i Mali. Har derfor store planer om å nyte musikken for alt det er verdt!

En passifist er ikke lenger hva det en gang var

2006-07-28T00:13:00.000+02:00

Her er et typisk bilde av en kjernesunn militærgutt med geværdilla og en sterk indre trang til å drepe alt som kan krype og gå. Eller er det bilde av en sivilarbeider som har misforstått litt av greia med å være passifist? Ingen av delene stemmer 100%, selv om det er en vaskeekte sivilarbeider på bildet. Spilte nemlig en versjon av paintball som heter RAM (Real Action Marker) her en kveld. Utstyret, som vi brukte, er det samme som U.S. Army/Navy pluss mange flere bruker til trening av ulike krigssituasjoner. Altså, skikkelige kompliserte saker. Noe som ikke var komplisert var derimot reglene. Man ble delt opp i to lag, terrorist og SWAT. Terrorsitene skulle beskytte en bombe. SWAT-folka skulle ta bomba fra terroristene. Kort fortalt. Det var om å gjøre å ikke bli skutt, for da var man ute av omgangen. Dette holdt vi på med i 6-7timer, med noen pauser innemellom.

Jeg må ærlig innrømme at det var et skikkelig kick å løpe rundt med et gevær mens jeg visste at når som helst kunne det dukke fram en person med onde hensikter om å pepre meg med små malingskuler. En annen ting jeg må innrømme er at jeg er mye sterkere passifist nå enn før. Grunnen er ganske enkel. Jeg blir bare skutt med en eneste gang hvis jeg deltar i en krig.

Trondheim =

2006-07-24T14:12:00.000+02:00

Var i Trondheim nå sist helg, og det er spesielt tre inntrykk jeg sitter igjen med. To er veldig positive mens det siste er på motsatt ende av skalaen.

Først det positive:
- Trondheim er utrolig fin og koselig by
- Det bor utrolig mange bra mennesker der

Så det negative:
- Jeg så ingen med trønderbart.

Hadde på forhånd store planer om å nyte synet av velfriserte barter, men den gang ei. Bart'ens hovedstad er ikke lenger det det en gang var. Trist, men på tross av mangelen på trønderbarter så kan jeg allikevel anbefale byen et besøk!

En kamel for sin hatt

2006-07-23T23:18:00.000+02:00

Følte det var på tide med nytt bilde av det trivlige dyret kamel. Det er jo det denne siden skal handle om, men siden det er vanskelig å skaffe seg en kamel her i Norge så må jeg skrive om andre ting. Som været. Det er fint vær i oslo for tiden. Det er bra. Fint, da var det gjort.

Hvem trenger Supermann?

2006-07-23T21:43:00.000+02:00

En mann. En helt. En redningsmann. En hårsveis. En problemløser. En kvinnebedårer. En legende. En sveitserkniv. En mann som alltid finner en utvei uansett hvor vanskelig alt ser ut. En passifist. En person som bokstavlig talt kan få gull ut av gråstei. Jeg snakker selvfølgelig om vårt kjære forbilde, Angus MacGyver. Spilt av den mediterte skuespilleren Richard Dean Anderson.

Saken er at i de siste årene har det florert over av superhelter som skal redde alle og en hver. Ta f.eks. Superman, X-men, The Incredibles, Fantastic Four, Catwoman, Spiderman og Hulken. Stort sett alle er gamle helter som det er tørket støv av, for så å ha blitt modernisert en smule. Ikke noe galt i det altså, men jeg synes det bare er trist at vår kjære kultfigur fra midten av 80-tallet til utpå 90-tallet, går i glemmeboken. Eller, som kanskje verre er, blir sendt i reprise nesten hver eneste hverdag på TV2.

Føler at hverdagshelter som MacGyver taper i konkurransen mot helter med overnaturlige krefter. Resultatet er at de unge i dag heller kaster seg ut fra 2. etasje i håp om at de kan fly enn at de prøver å lage bomber ut fra fyrstikker, tyggis og hvetemel. Ingen av delene går som kjent ann, men jeg mener at det bedre å bli skuffet over at noe ikke sprenger enn at man brekker alle bena i kroppen. Nei, konklusjonen må være at MacGyver må komme frem fra skyggenes dal, for å bli det det en gang var. Nemlig høydepunktet hver eneste lørdag. Frem til det skjer nyter jeg rådet Pete Thornton ga til MacGyver etter et slitsomt oppdrag:" Løs'n på slipset, og ta deg en youghert."

Lenge leve NSB

2006-07-23T15:49:00.000+02:00

Å være sivilarbeider er en merkelig sak, men uansett hvor unødvendig kanskje noen måtte mene det er så har det noen klare fordeler. Ta f.eks. toget. Har de siste ukene blitt mye bedre venn med Norges Statsbaner (NSB) pga en liten rabatt på 90%, for det er noe helt spesielt å betale 80kr for en tur Oslo- Trondheim når mannen ved siden av deg nettopp måtte punge ut med den nette sum av 797kr for den samme turen. Man kan ikke bli annet enn glad i NSB for at de lar meg oppleve slike hendelser.

Sommeridyll

2006-07-19T00:11:00.000+02:00

Ulsrudvann er blitt kåret av Aftenposten Aften til Oslos varmeste innsjø den siste uka. Jeg har ikke badet i så mange andre vann i marka ennå, men jeg kan skrive under på at en dukkert i Ulsrudvannet er skikkelig digg.

Facts

2006-07-16T14:51:00.000+02:00

Mali, hvor er det? Er det en øy? Har ikke tall på hvor mange som har stilt med de to spørsmålene. Synes spesielt det siste spørsmålet er bra, for jeg tror mange forveksler Mali med den sør-øst asiastiske paradisøya Bali. Tenkte jeg derfor skulle legge ut noen tørre fakta om landet som nesten ingen vet noe om.

Mali
Beliggenhet: Nord-vest Afrika uten kystlinje, inn mot sahara.
Hovedstad: Bamako
Størrelse: 1,240.000 km2 (fire ganger større enn Norge!)
Klima: Februar til juni= tørt og VARMT, juni til november= regntid, november til febr ="kaldt" og tørt
Natur: I nord = ørken, midt i = noe fjellformasjoner og sør = tørr savanne
Befolkning: ca. 11 mill hvor 70% bor på lansbygda
Gjenomsnittlig levealder menn: 47 år
Gjenomsnittlig levealder kvinner: 49 år
Analfabetisme menn: 60.6%
Analfabetisme kvinner: 76,1
Styreform: Republikk
President: Alpha Oumar Konare (for det er viktig å vite..)
Religion: 90% muslimer, 6% animister og 4% kristne

Kamelfakta TRE

2006-07-15T20:54:00.000+02:00

Et prakteksemplar av en tørst kamel

Litt mer underfundig kamelfakta:
På slutten av 1800-tallet ble det importert
ca. 10 000 kameler fra Pakistan/India til Australia. Dyrene ble brukt som transport og pakkdyr helt fram til rundt 1920. Da var det ikke lenger bruk for dem, og alle dyrene ble sluppet fri. Derfor finnes det i dag over 250 000 ville kameler i Australia. Ingen andre steder på vår elipseformede klode finnes det frie og franke kameler. Konklusjon: Hvem vil ikke være en kamel i Australia?

Grillmat med stor G

2006-07-15T13:44:00.000+02:00

Ønsker du å arrangere et grillselskap det vil gå gjeteord om i flere tiår? Da er fylt kamel tingen. Her kommer oppskriften. Lykke til!

INGREDIENSER:
1 hel kamel medium størrelse
1 helt lam
20 medium kyllinger
60 egg
12 kilo ris
2 kilo pinjenøtter
2 kilo mandler
1 kilo pistasjenøtter
2 kg pepper
Salt til smak
450 liter vann

FREMGANGSMÅTE:
Flå, rens og vask kamelen, lammene og kyllingene. Kok de møre i en stor gryte med vann, pepper og salt. Kok risen luftig og stek nøttene lett brune. Kok eggene hardkokt og skrell dem.

Bland nøtter, egg og halvdelen av risen. Fyll kyllingene med blandingen. Fyll lammet med kyllingene. Og fyll så kamelen med lammet og litt mer ris. Sy igjen kamelen med en solid tråd og grill den brun på en stor trekullgrill.

Ved servering så spres resten av risen utover ett stort fat og kamelen legges oppå. Kan evt pyntes med egg og nøtter hvis det er noen igjen.

Hvor i huleste skal jeg bo?

2006-07-15T12:53:00.000+02:00

Douentza er stedet. Det er der alle de kule kvegfolka henger. Nettopp der skal jeg også tilbringe mine neste 9 måneder. Like lenge som et svangerskap altså. Byen ligger ca. 10 timers effektiv kjøring fra Bamako (hovedstad+flyplass). Derfor skal det godt gjøres å finne et mer usentralt sted å bo. Er det rart jeg gleder meg? (Rød prikk=min kommende hjemby)

Greia, som den er.

2006-07-15T01:03:00.000+02:00

Er det tilfeldig at jeg skal tilbringe mitt neste år i nettopp Afrika og Mali? Neppe. Er det på grunn av kamelene? Neppe. Misforstå meg rett altså. Kameler er tøffe dyr, og hvem ville ikke hatt en i hagen? Jeg er i hvert fall helt klart en av dem. Men i dette tilfelle blir kamelene bare en heidundrades hyperdiger kjempebonus. Eller, for å bruke andre ord: Toppen av kransekaka. Rosinen i pølsa. Krona på Kongen. Varden på fjelltoppen. Sjokoladen på bunnen av Krone-Isen. Hopp'ern i hoppbakken. Skjønner? Kameler er fete dyr, men motivet på bildet er noe annet.

Kamelfakta TO

2006-07-15T00:36:00.000+02:00

Noen flere ville kamelfakta. Go bananas.

Det finnes i dag over 13 millioner kameler/dromedarer i verden. De fleste henger i Afrika.

???

2006-07-15T00:12:00.000+02:00

Den fødte kamelrytter?
Vi får vente å se.

Kamelfakta EN.

2006-07-14T22:57:00.000+02:00

Midt i august hopper jeg på et fly nedover til ørkenes hjerte. Fram til da skal jeg varme opp med noen artige kamelfakta.

Visste du f.eks at kamelpukkelen inneholder reserveproviant i form av næringsrikt fett - ikke vann? Tenk litt over det du.

Why?

2006-07-14T22:50:00.000+02:00

Greia er at jeg skal reise til Mali. Skal være der i 9 måneder. Derfor har jeg lyst på en kamel. Tror jeg.

Vet du forresten hva som er forskjellen på en kamel og en dromedar? Kamelen har to pukler, dromedaren har bare èn. Så vet du det.

Vise ord fra en kommende kamelrytter

2006-07-14T22:30:00.000+02:00

Mine første vise ord: En kamel kommer sjeldent alene.